Tallene finnes, med de ligger gjerne i ulike systemer og rapporter. Da blir det krevende å se sammenhenger og vite hva dere bør gjøre videre. For verdien av byggets data ligger i hva de hjelper dere å forstå, og hvilke beslutninger dere kan ta på bakgrunn av dem.
Før dere samler inn mer data, bør dere definere hvilke spørsmål dere ønsker å besvare. Trenger dere å vite om kontoret har plass til flere ansatte? Om møterommene dekker behovet? Eller om enkelte etasjer står lite brukt gjennom uken?
Spørsmålene avgjør hvilke data som er relevante. En oversikt over antall personer i bygget forteller for eksempel noe om tilstedeværelsen, men sier ikke nødvendigvis hvordan arbeidsplassene og møterommene brukes.
Jo tydeligere behovet er, desto enklere blir det å finne datene som gir et nyttig beslutningsgrunnlag.
Bedre innsikt trenger ikke å begynne med nye sensorer. Bygget kan allerede ha datakilder som kan brukes til mer enn sitt opprinnelige formål.
Hos BLDNG kartlegger vi eksisterende infrastruktur og vurderer hvilke data som kan gjenbrukes. Gjennom integrasjoner kan vi hente data fra blant annet SD-anlegg, eksisterende sensorer i bygget, lysarmaturer med bevegelsessensorer og videokonferanseutstyr. Der nødvendige data mangler, supplerer vi med sensorer.
Slik kan dere få mer verdi ut av utstyret som allerede finnes i bygget.
Når informasjonen ligger spredt, blir det vanskelig å få et helhetlig bilde. I BLDNG.hub samles, analyseres og visualiseres data fra ulike kilder i en plattform.
Rapporter, heatmaps og trenddiagrammer gjør det mulig å se hvordan bruken varierer mellom soner, etasjer og bygg. Dere kan følge utviklingen over tid og undersøke forskjeller gjennom dagen, uken eller året.
Tenk for eksempel at gjennomsnittstallene viser mye ledig kapasitet. Det kan virke som dere har mer enn nok plass. Men dersom bruken er konsentrert til bestemte dager og soner, kan ansatte likevel oppleve at kontoret er fullt.
Da trenger dere å forstå både hvor og når presset oppstår før dere gjør endringer.
Med arbeidsplassanalyse fra BLDNG får dere innsikt i hvordan arbeidsplasser, møterom og andre soner faktisk brukes. Det gir et bedre grunnlag for å vurdere kontorets størrelse og utforming.
Kanskje viser analysen at enkelte arbeidsområder sjelden brukes, mens stillerommene er etterspurt. Da kan en annen fordeling av arealet være mer relevant enn å skaffe flere kvadratmeter. Eller kanskje dere finner ledig kapasitet som kan gi plass til fremtidig vekst.
Når dere gjennomfører tiltak, bør dere også følge med på bruken etterpå. Blir de nye sonene brukt? Har endringen avlastet de mest populære områdene?
BLDNG kombinerer teknologi med rådgivning og hjelper dere fra behovsanalyse til rapport og oppfølging. Slik blir det enklere å omsette funnene til konkrete tiltak.
Dere trenger ikke nødvendigvis flere målepunkter for å komme videre. Første steg kan være å bruke dataene dere allerede har, på en bedre måte. Høres dette interessant ut?